Monsterskatten

Mens vi venter på «monsterskatten»

Regjeringen la den 9. mai 2022 frem forslag om å innføre sjablongregler for å beskatte privat konsum i selskap. Etter dagens regler er det slik at verdien av eiers private bruk av formuesgoder eid av selskap, skattlegges som inntekt på selskapets hånd, og som utbytte fra selskapet på eiers hånd.

Skatte-ABC og rettspraksis gir nærmere veiledning mht hvordan denne fordelen skal beregnes.Regjeringens forslag innebærer omvendte regler: Eieren av selskapet som disponerer formuesgodene skal etter forslaget skattlegges som om gjenstanden var i privat bruk hele tiden med mindre man kunne dokumentere at det har vært leid ut eller brukt i selskapets inntektsgivende aktivitet i deler av året.For bolig og fritidseiendom ble det foreslått at den skattepliktige fordelen settes sjablongmessig til 26 prosent pr år av det høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad. For fly, helikopter og båt var forslaget 104 % av anskaffelseskost per år eller markedsverdi. For en fritidseiendom med en markedsverdi på NOK 5.000.000 ville altså den sjablonmessige fordelen utgjøre NOK 1.300.000 pr år.Beskatningen var foreslått skje både på selskaps- og på aksjonærnivå. Selskapet beskattes for den sjablonmessige leien, mens aksjonær beskattes for et tilsvarende beregnet utbytte. I vårt eksempel ville dette innebære at selskapet beskattes med 22 % av 1.300.000, dvs NOK 286.000. I tillegg beskattes personlig aksjonær iht gjeldende effektive utbyttesats på 37,4 %, dvs NOK 486.200.I praksis oppstilte det opprinnelige lovforslaget avkastningskrav på et urealistisk nivå, og ble i stor grad oppfattet som en slags «stopp-regler», hvor formålet rett og slett er å hindre at de aktuelle eiendelene eies gjennom aksjeselskaper. Fordi de foreslåtte reglene ville medføre en beskatning som langt overgikk verdien av fordelen på aksjonærenes hånd, ble beskatning iht forslaget raskt omtalt som en «monsterskatt».Reglene var opprinnelig foreslått å tre i kraft fra 2023, men etter mye motstand i høringsrunden, blant annet fra selskap som har utleie som sin hovedvirksomhet, besluttet regjeringen en utsettelse.

Det ble i høringsrunden blant annet pekt på at de foreslåtte reglene innebar at selskap og aksjonær beskattes for hele året, inkludert perioder med ikke-bruk. Slik lovforslaget var formulert, ville eier og selskap også bli beskattet selv om eiendelen ikke kunne benyttes som følge av reparasjon eller lignende. Beskatningen ville finne sted selv om den personlige aksjonæren aldri gang benyttet eiendelen.

Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 i oktober i fjor varslet Regjeringen at et justert forslag ville bli lagt frem i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Ettersom store deler av 2023 allerede er gått, er det nærliggende å tenke seg at reglene vil bli lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for oktober 2024 når det fremlegges 6. oktober. At det vil komme regler for å beskatte privat konsum i selskap, og at disse reglene vil være en vesentlig skjerpelse i forhold til dagens lovverk, oppfattes imidlertid som svært sannsynlig gitt den tid og prestisje regjeringen har lagt i denne saken.

Den nærmere utformingen av reglene er foreløpig usikker. Regjeringen har imidlertid gitt uttrykk for at skatten ikke skal ramme eiere av campingplasser og lignende. Det er også varslet at man vil ta hensyn til at det kan være store sesongvariasjoner for utleiere.

Selv om det er usikkert hvordan de konkrete reglene vil bli, virker det som sagt overveiende sannsynlig at det blir innført regler for å beskatte privat konsum i selskap. Vi tror også at reglene fortsatt vil ha et preg av «stopp-regler» og altså ramme hard der de rammer.

Perioden fra fremleggelse av statsbudsjettet og frem til reglene ventes tre i kraft ved nyttår er kort. For eiere av selskaper som sitter på formuesgoder som bolig, fritidsboliger, fly, biler, båter mv vil det derfor være hensiktsmessig allerede nå å gjøre en vurdering av hvordan man bør forberede seg på «monsterskatten», enten ved salg, ved å flytte/dele ut eiendelene til privat hånd eller andre tiltak.

Ta gjerne kontakt med vår advokat Eivind Thorstad for en uforpliktende samtale dersom du har spørsmål om de nye reglene og muligheter for å tilpasninger.

Picture of Preben Kløvfjell

Preben Kløvfjell

preben.klovfjell@athene-legal.no

Preben yter juridisk rådgivning og bistand innen en rekke forretningsjuridiske områder, med fokus på konfliktssaker i økonomiske forhold.  Preben har omfattende erfaring fra straffesaker, og kan sammen med selskapets øvrige medarbeidere bistå i økonomiske straffesaker, erstatningssaker mv.

Nylige artikler